Isgrav, Det Siste Hvilested by Dismal Euphony
Isgrav, Det Siste Hvilested lyrics
En sigende t�ke
hang i sl�rete strimler
langs bergveggens kam
Et �de frostrike l�
for mine bare f�tter
spir av is, is av livets kilde
Langt borte, bakom fjerne skrik
langt borte, som fra en gammel dr�m
hvisker en sorgelig stemme
gr�ter en forlatt stillhet
Alle porter bak ham stenges
alt er frossent og d�dt
Skodda siger over land
inn fra �de hav
M�rke omriss t�rner seg opp
skjult i t�kedisen
(kulde, ingen sang)
Det dunkle slottet Moria
ruver drott mot himmelen
(frost, kan ei fryse)
Jeg l�fter hendene
opp mot blanke spir
�ynene tr�tner, jeg siger p� kne
kulden, min sjel den frir
Vest, over breen
Det siste solgull p� norske fjell
synker i dyp en grav
Ser det siste lyset
forsvinne ned i isriket
Fullm�nen stiger over meg
stridende inn i herred�mmet
til den d�ende sol
som blir blekere og blekere
Den store lampe slukkes s� stilt
natten f�lger p� kveld
Dysterhetens rike venter der
i m�rkskodda, over et gjel
"Dauden kjem"
|
